...en stor quilt tar tid! Hvorfor i all verden skulle jeg lage noe så bæle-digert når jeg selv kunne bestemme hva jeg skulle lage? Det blir som regel store prosjekter jeg ender opp med. Har det noe med at når man selv er liten kompenserer man med å lage store ting? Det begynner å bli ferdig, nå er det kanten som quiltes, frihåndsquilting i samme bladmønster som bladene inni quilten. Hvordan den ytterste borden skal bli finner jeg ut av i morgen, men det får bli noe enkelt og geometrisk.
Men skrekk og gru - her begynte Mr. Janome å bråke og smelle da jeg frihåndsquiltet. Det hørtes ut som han slo tråden igjennom med hammer og spiker! Sannsynligvis er det noe som er skjevt. Gemalen mente jeg måtte bruke hørselsvern, så ille hørtes det ut. Da var det bare å ta fram den lille Brother-maskina, og Lillebror hummet og sang og var storfornøyd for å komme til nytte. Og Janome'n skal få seg en tur på service!
...a large quilt takes time. Why on earth did I make a giant queen-size quilt when it was up to me what to make? I always end up making large projects. Is it because I am a rather small person and must compensate by making large things? The quilt is soon finished, right now I am quilting the border, using the same free-motion quilted leaves as in the body of the quilt. Tomorrow I will decide how to quilt the dark border, probably a simple geometric pattern.
A terrible thing happened, though! Mr. Janome started to make a lot of noice, it sounded like he was using a hammer to pound the thread through the quilt sandwitch. My Hubby suggested I should wear ear-clocks to protect my ears! I took out the small Brother machine, and the little guy was humming along very content and satisfied to be used again. And the Janome is due for a check-up!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar