
Som firebarnsmor var det rart å se minstemann - som nå er 192 cm - i aksjon som rene slåsskjempen. Da sitter man der med hjertet i halsen når han blir slått i bakken og når neseblodet renner. Min lille baby! (ehem...)
Heldigvis ble det god uttelling for all treningen - individuell bronse og sølv i lagkonkurransen. Yes!
Og mammaen er kjempestolt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar